Hvordan kan det å jobbe med selvfølelse gjøre deg bedre rustet mot kroppspress?


Kroppsidealer, og et ønske om å se ut på en spesiell måte, er ikke noe nytt. Selv de gamle faraoene var opptatt av utseende sitt. Det som er annerledes i dag er at vi opplever en enorm økning i fokus på utseende. Det henger nok sammen med internett og sosiale medier. Gjennom det har vi fått en mye større arena å sammenligne oss på, og vi får hele verden rett inn i stuen. Da jeg var liten kom bladene ut en gang i uken eller sjeldnere. I dag skal det leveres noe nytt hver dag fra nettmagasiner, influensene og lignende, og det er klart at det medfører et økende press på endring både når det gjelder klær, sminke og utseende generelt. Utviklingen går raskere, og vi som enkeltindivid eksponerer oss for mye flere inntrykk enn noensinne i historien. 

Forskning har vist at det å eksponere seg for livsstiler som man har ønske om å ha selv er uheldig for kroppsbilde og selvfølelse. Det kan sikkert være personlige forskjeller her, og det kan tenkes at de som velger å eksponere seg mye har en stor sårbarhet som for eksempel dårlig selvfølelse, og kanskje et ønske om å være noe annet enn de er selv. Da er det forståelig at eksponering av livsstiler de ønsker selv har en negativ påvirkning. Jeg mener at ved å styrke selvfølelsen vår, ved å komme i kontakt med verdiene våre i livet, og virkelig gå inn i oss selv og bestemme oss for hva vi vil ha ut av livet, så vil vi kunne bygge et så sterkt indre stillas at vi vil stå stødige gjennom all form for påvirkning utenifra. Tenk bare hvordan du vil ha det når du er eldre? Hva vil du skal være viktig for deg når du er 60 år? Hvis du forestiller deg at du har kommet dit i livet, og ser tilbake i tid. Hva vil du være stolt over? Hva vil du være glad for at du har gjort og fått til?

Alle mennesker ønsker tilhørighet og aksept. Dette er et grunnleggende menneskelig behov. Når vi mangler tilhørighet og aksept frigjøres det stresshormoner. Dette kan vi takke våre forfedre for. Da vi levde som jegere og sankere hadde vi ikke overlevd uten tilhørighet og innpass i samfunnet vårt. Stresshormonene er til for å motivere oss til å løse problemet slik at vi kommer oss i ”trygghet”. Vi kan også takke våre forfedre for at vi scanner alle situasjoner og mennesker for å avgjøre hvilken status vi har i forhold til dem. Når du opplever at noen har høyere status enn deg så frigjøres det stresshormoner. Det er for at du ikke skal legge deg ut med noen som er større og sterkere enn deg. Og motsatt frigjøres det lykkehormoner når du har høy status, da er du trygg. Derfor kjennes det så utrolig ubehagelig ut å føle seg styggere, tjukkere, mindre intelligent osv. enn andre. Og vis versa, derfor føles det så godt når vi føler at vi har høyere status enn andre. Hjernen kan også spille oss et lite puss. Den søker nemlig forutsigbarhet. Når den gjenkjenner noe, når en forventing innfris, så finner den trygghet, og det frigjøres lykkehormoner. Det kan forklare hvorfor mange sliter med å forlate et ståsted med lav selvfølelse, og et dårlig selvbilde. Hvis vi har en negativ oppfatning av oss selv, så vil vi lete etter bekreftelse på dette i situasjoner, og garantert finne det. Det gir trygghet. Har vi også tatt høyde for at vi sikkert kommer til å feile, sikkert kommer til å bli avvist, eller sikkert kommer til å være den dårligst kledde, styggeste, tjukkeste eller lignende i et situasjon så kan vi jo ikke bli skuffet. Det gir kortvarig lykke i form av lykkehormoner når forventingen innfris. Men det gir langvarig ulykke fordi vi snakker oss selv ned. Det vi tenker og sier til oss selv har en utrolig stor effekt på oss. Det påvirker tilstanden vår til enhver tid. Det påvirker hvordan vi føler oss. For dette handler ikke om utseende, det handler om hvordan vi har det. Og det er ikke utseende ditt eller evnene dine som er det som gir deg verdi som menneske. Du er verdt noe bare for den du er. 

Jo dårligere selvfølelse vi har, jo vanskeligere er det å stå støtt i oss selv. Og jo lettere vil det være å bli negativt påvirket av kroppsidealene som dominerer i sosiale medier. Altfor mange unge i dag har et sykt bilde av hvordan de ønsker å se ut. Unge mennesker er spesielt sårbare fordi de er i en periode av livet der det skjer enorme endringer i hjernen, og de skal løsrive seg fra foreldrene og finne aksept og tilhørighet i samfunnet rundt dem. Da blir det å passe inn enormt viktig. Jeg vet hvordan det er å vær ung og sårbar. Hvordan det er å ha et forvrengt bilde av seg selv.  Når jeg nå ser tilbake på hvordan jeg så ut da jeg var yngre, så var jeg tynnere, hadde penere hud, ingen grå hår eller rynker. Men likevel nå over 20 år senere føler jeg meg tusen ganger bedre. Hvordan vi føler oss henger sammen med hvordan vi ser på oss selv, ikke hvordan vi faktisk ser ut.  

Skjønnhet kommer innenifra

Har du noen gang møtt en person som du ved første øyekast blir betatt av? Og så snakker du med vedkommende og mister all beundring? Og har du noen gang møtt noen som du aldri ville lagt merke til på gaten, men etter du har snakket med personen kan du plutselig føle en enorm beundring og tiltrekning? Det er ikke uten grunn at man sier at skjønnheten kommer innenifra, for det er virkelig synlig på utsiden om en person tenker ressursfulle tanker eller ikke. Du utstråler det du fokuserer og tenker på. Og dette igjen definerer hvordan du har det, og hvordan du ser på deg selv. Hvis du hele tiden ser etter manglene dine, så vil det være din virkelighet. Hvis du fokuserer på det som er bra ved deg vil du ha det så mye bedre. Det handler om livskvalitet.

Vanligvis vokser vi av oss usikkerheten fra tenårene. Mange blir komfortable med seg selv når de blir eldre, gifter seg, får barn, og får satt livet i perspektiv. Men det vi ser er at det i økende grad er voksne som har spiseforstyrrelser, et negativt bilde av seg selv, og en negativ selvfølelse. Dette er en stor belastning for de det gjelder, og kan ødelegge mange liv. Det kan bli altoppslukende tanker, som farger alt. Som gjør at vi føler oss ufrie, bundet av tankene om oss selv. Det skaper mye stress i kroppen, det skaper en negativ tilstand, negative følelser. Følelsene våre påvirker adferden vår. Det påvirker alle rundt oss. Når vi er bundet opp med negative tanker evner vi ikke å være tilstede. Hva skjer med læring, mestring, sosiale relasjoner når vi ikke er tilstede? Når vi i stedet lurer på hva folk tenker om oss? Om vi ser tjukke ut, eller at vi tenker på at vi burde ikke spist den kaken etc. 

Selvfølelse, selvbilde og selvtillit  

Selvbilde og selvfølelse brukes ofte om hverandre, men det er en liten forskjell, selvfølelse er det vi føler om oss selv, og selvbilde er det vi tenker, tror og vet om oss selv. Selvbildets oppgave er å sørge for forutsigbarhet og forståelse av det som skjer rundt oss. Uten slike forestillinger og forventninger ville vi møtt hver ny situasjon som ukjent og forvirrende. Dette forklarer det jeg skrev ovenfor om hvordan vi finner trygghet i det at forventningene om oss selv blir innfridd. 

Selvfølelsen din utgjør selve fundamentet i egen selvoppfatning. Selvfølelsen er et uttrykk for hvilken verdi du gir deg selv som menneske i relasjon til andre. Selvfølelse er kort sagt å føleseg verdig sammen med andre, uavhengig av ytre faktorer som sosial status, inntekt, prestasjoner og utseende, slik at vi stoler på oss selv, sier hva vi mener uavhengig av andre. Det handler om å like egne kvaliteter som gjør at det føles godt å være deg. 

Det er vanskelig å bedømme andres selvfølelse. Noen som på utsiden kan se ut som de har høy selvfølelse fordi de får til alt, kan ha det motsatt fordi de er perfeksjonist og aldri er fornøyd med seg selv. Og motsatt, en som du synes gjør lite ut av livet sitt kan ha god selvfølelse. 

Selvtillit er troen på egne ferdigheter. Selvtillit bygger man gjennom å oppleve mestring, og gjennom troen på at man kan mestre.  Vi har alle god selvtillit på de områdene vi mestrer, og dårlig selvtillit på de tingene vi ikke kan. Selvtillit er en byggestein i selvfølelsen sammen med egenkjærlighet og selvaksept.

Tegn på dårlig selvfølelse er at du føler deg mindreverdig sammen med andre, at du blir lett sjalus, at du ikke tar komplimenter, du har mye skyldfølelse, du er veldig selvkritisk, du styres av hvordan andre ser deg, du forklarer gode resultater med andre faktorer, du sammenligner deg med andre og er bare fornøyd når du er best(perfeksjonisme).

Grunnlaget for selvfølelsen legges i barndommen og i omgang med våre nærmeste. Som foreldre har vi et stort ansvar i det å se barna våre, være tilstede, og det å anerkjenne det de føler og tenker så de lærer at de har en verdi i seg selv. Vi har et ansvar som rollemodeller. Hvis vi har fokus på kropp og utseende vil barna fort plukke det opp. Når vi gir barna komplimenter for hvordan de ser ut lærer de fort å knytte utseende opp mot verdi. Studier viser at barn fra hjem hvor det snakkes mindre om kropp er mer beskyttet mot å utvikle misnøye med egen kropp. Det å lære barna våre at det å feile er bra, at vi ikke alltid trenger å vinne eller være perfekt er viktig læring. Hvis ikke legger vi grunnlaget for perfeksjonisme, og et svart hvitt syn på tingene, og perfeksjonisme knytter vi gjerne opp til selvbilde. Heldigvis kan vi gjøre mye for å justere på selvfølelsen i voksen alder. Selvfølelse styrker vi ved regelrett systematisk trening av mestringstro (selvtillit), selvaksept og egenkjærlighet

Tips til hvordan forbedre selvfølelsen 

Når vi skal jobbe med å øke selvfølelsen er det viktig å være konsekvent som med all annen trening, og å være tålmodig. Plukk ut en ting, begynn med det, når du føler at du mestrer den teknikken, så utvider du innsatsen din. 

  1. Still spørsmålstegn ved det du tenker. Hvordan vet du at dette er sant? Hvor nyttig er det å gå rundt og tenke denne tanken? Hvilke fordeler får du ved å tenke slik? Hvilke begrensninger? Hva vil du tenke i stedet? Hvordan får denne nye tanken deg til å føle? Hvilke muligheter ser du nå. Det å ta kontroll på dine tanker og din indre dialog er en viktig del av å trene opp både selvfølelse og selvtillit. Gjør det til en vane å stoppe alle tanker som påvirker deg negativt.
  • Slutt å sammenligne deg selv med andre.  Hvor nyttig og realistisk er det å sammenligne deg? Hvis den du sammenligner deg med har like forutsetninger som deg for å oppnå noe kan det kanskje fungere som motivasjon å sammenligne deg. Men hvis du for eksempel er småbarnsmor i full jobb så vil det være veldig lite fruktbart å sammenligne deg med en 20 år gammel jente i sosiale medier, eller en influenser som har et helt team bak seg og hvis jobb er nettopp dette, produsere fint innhold i sosiale medier. 
  • Øv deg på å snu misunnelse til beundring.  Stopp tankene dine og vri de til beundring når du merker at de dreier i retning misunnelse.
  • Øv deg på å rose deg selv. Bestem deg for å si tre ting til deg selv hver dag som du er fornøyd med. Det kan vær små ting du har gjort som å re opp sengen, eller store prestasjoner som å holde et foredrag. Størrelsen spiller ingen rolle, rosen fungerer uansett. Finn et daglig holdepunkt som du gjentar hver dag, og legg inn rutinen der, som for eksempel når du pusser tenner, dusjer, eller legger deg. 
  • Aksepter og vær raus med deg selv. Start dagen din med å si tre ting til deg selv om hva du liker med deg selv akkurat sånn som du er.
  • Tren på å merke egne følelsesmessige reaksjonerog vise til andre hva du føler, mener og trenger når det er mulig. Det dreier seg om å ha en bevissthet innover slik at du får kontakt med signalene i deg selv, og dermed et ståsted eller en forankring på innsiden. Målet er trygghet. Trygghet nok på innsiden til å kunne rette blikket mot andre, og trygghet nok til å si ja når du mener ja og nei når du mener nei.
  • Hva lar du vurderingen av deg selv hvile på? Noe av det problematiske ved å bruke koppen som en arena for å fremme selv-verdi, er at det ikke finnes noen objektiv sannhet. Kroppen vår er som den er, og kroppsidealer forandrer seg over tid uansett, og det gjør kroppen vår også. Vi blir alle eldre, og det er lite hensiktsmessig å holde på et strengt kroppsideal gjennom hele livet. 
  • Vær undrende og forskende overfor reaksjoner i deg selv. Tenk etter hva det var som fikk deg til å reagere på en viss måte i stedet for å kritisere deg selv. Det samme kan vi gjøre overfor andre mennesker, være forskende framfor dømmende, og dermed utvider du forståelsen av både oss selv og andre.
  • Stopp å forkle unnskyldninger som sannheter. Vi bærer alle med oss overbevisninger om hvordan ting er, og hvordan vi er. Hva er det du tror på som begrenser deg? Hvordan vil det være å tro noe annet?
  1. Snakk med folk, vis sårbarhet.Forsking har satt det å vise sårbarhet i sammenheng med lykke. Tanker føles verre når vi bærer på dem alene. Ofte er vi redd for hva andre vil tenke og deler derfor ikke. Men det er mye kraft i det å dele! Oppsøk hjelp
  1. Fordommerknyttet til størrelse, utseende og kropp er en form for diskrimineringpå lik linje med all annen diskriminering. Fysiske karaktertrekk sier veldig lite om hvem jeg er som person og definere meg ikke som person. 

Vær tålmodig. De mentale musklene er ferskvare og trening av de krever kontinuitet. Mental trening funker, det vet vi. Minn deg selv på målet hvis du kjenner at de gode rutinene sklir ut. Husk at det å føle seg bra gjør livet bra.

Vil du lære mer kan du lytte til episoden om samme tema på podcasten Engler og Hormoner.