Du blir det du tenker – eller hvordan bli oppmerksom på det skjulte stresset


Når vi tenker på noe aktiverer vi de samme nervekoplingene i hjernen som om vi utfører en handling. Synes du det høres rart ut? Tenk bare på en pinlig episode du har vært igjennom. Kan du kjenne hvordan du kanskje blir varm, litt svett i håndflaten og får raskere pust? Eller tenkt på en episode som gjorde deg skikkelig sint. Kan du kjenne noen endringer i kroppen? Tanker har en stor påvirkning på oss, de kan endre følelsene våre og tilstanden vår. Over tid  kan de endre genene våre. Det vi tenker på og fokuserer på har alt å si for hvordan vi har det,  for helsen vår og hvordan vi presterer i livet vårt. 

Negativt bias

Vi mennesker er designet for å huske negative opplevelser fremfor positive. Det er for å kunne vurdere farer, noe som er viktig for artens overlevelse.  Vi har 7 hovedfølelser , 2 er positive (glede og overraskelse), og 5 er negative (sinne, tristhet, frykt, skam, avsky).  Da sier det seg selv at det kan være lettere å ty til negative og lite konstruktive tanker enn positive.  I et lengre løp vil det å jobbe konsekvent med det du tenker på og sier til deg selv gi et sunnere selvbilde, bedre selvtillit, mer energi og bedre helse. Du blir det du tenker. 

Skjult stress

Når tankene våre blir negative og lite konstruktive kan de oppfattes som en trussel, og dermed sette kroppen i alarmberedskap, det vil si aktivere stressresponsen, fight, flight eller freeze. Stress er en tilstand som kroppen settes i for å klare å takle en truende situasjon. Når stressresponsen er aktivert er det som å ha gasspedalen i bånn, og har vi det over lang tid vil det virke degenererende på helsen vår, og det kan gi mange helseplager, blant annet utmattelse. Derfor er det viktig å bli kjent med tankemønstrene våre, og lære å regulere disse.

Vi alle har en tendens til å tenke lite konstruktive tanker, men det er når dette blir hovedtankemønstrene våre over tid, at det kan bli et problem. Jeg kaller dette skjult stress, fordi vi ofte ikke er klar over disse tankene. Vi kan selv mene at vi ikke er stresset, og likevel gå rundt med aktivert stressrespons store deler av dagen. Tankemønstre som er med på å aktivere stressresponsen er grubling, ”vår indre kritiske stemme”, bekymringstanker 

dårlig samvittighet, irritasjon, fastlåsthet, verstefallstenkning og tanker om ting du ikke får gjort noe med. Også det å fylle hodet med tanker om alt du bør og ikke bør gjøre. Alle tenker slike tanker til en viss grad, men noen mer enn andre. Det er da det kan bli et problem. Som oftest er vi ikke bevisst på hva som foregår inni hodet vårt, og vi vet heller ikke hvordan vi kan ha det hvis vi endrer på tankemønstrene våre. Kanskje er den tilstanden vi kjenner best preget av lite energi, dårlig humør, svimmelhet, hodepine og dårlig konsentrasjon i en eller annen grad? Det å bli bevisst tankene våre er første steg, deretter å endre de til noe mer konstruktivt. Da vil vi kjenne hvordan vi blir gladere, lettere, får mer energi og bedre helse.

Noen tips til hvordan du kan jobbe med tankene dine 

Hva sier du vanligvis til deg selv – ville du sagt dette høyt, eller sagt det til noen annen? Ville det tålt forsiden av avisen? 

Vi har kapasitet til å si 1000 ord i minuttet til oss selv. Vi sier ofte de samme tingene flere ganger dagen. Ved å identifisere disse tankene kan du enklere stoppe dem og velge noe mer konstruktivt. Skriv ned noen av de negative tankene – hvordan påvirker det deg å ha disse tankene? Hvilke begrensninger gir de? Hva vil du tenke i stedet? Hvilke muligheter ser du nå med det nye tankesettet?

Du kan se for deg tankene dine som tankskip på en elv, hvor du er havnemester i en havn langs elven. Du har ikke noe kontroll over tankskipene som seiler nedover, men det er du som bestemmer hvilke som får lov å ankre opp i din havn.

For å møte tankene i hodet ditt uten å tillegge de for mye oppmerksomhet kan du øve deg på å gjenkjenne gjengangerne – de tankene du ofte gjør deg. Du kan si til deg selv; ”Hei, her er den XXX tanken”. Si det med nøytral stemme. Tanken er å gjøre tankens påvirkning på deg mindre. Ved å se den og anerkjenne den, så blir den mindre viktig, og trenger mindre plass. 

Du kan også leke deg med å legge på en «theme song» til tankene – kanskje fra en morsom film du husker fra du var liten? Eller så kan du leke deg med å legge på Donald sin stemme på tankene. Da vil du kanskje se at de ikke var så alvorlige og viktige likevel?

Husk at ingen er perfekte. Det vil være dager hvor du gir deg hen til tankekjøret og det er ok. Vi er alle mennesker. Hvis du skal slå deg selv i hodet hver gang du føler at du ikke har en konstruktiv måte å tenke på, så vil du bare forsterke den følelsen av at du ikke klarer, at du har feilet, og da er det beskjeden du programmerer i kroppen og hodet. Derfor er aksept viktig. Positiv tenkning har møtt mye kritikk, fordi mange tror at man skal tvinge seg til å tenke positivt. Dette er feil. Vi skal ikke undertrykke følelser (da vil de bare vokse i styrke), vi skal anerkjenne de, tenke etter hvor de kommer fra, og velge hvor mye næring vi vil gi til de. 

Slutt å ta deg selv så høytidelig. Le av deg selv. Le av feilene dine. De er der for at du skal kunne lære og forbedre deg. 

Ta ansvar for tilstanden din. Du er ikke bare sånn, ting er ikke bare sånn. Det er vi som gjør dem sånn.  Selvfølgelig har personlighet og andre faktorer noe å se, men forskning viser at 40 % av vår egen lykke er vi selv 100% ansvarlig for (da tenker jeg ikke på de som har vært utsatt for traumatiske hendelser og lignende).

Vil du lære mer om dette temaet kan du lytte til denne podcasten fra Engler og Hormoner, eller booke en time med meg.